Norske frilanseventyr

PRISFIKSING?

 

I Norge er såkalt prisfiksing ulovlig i henhold til Konkurranseloven (Krrl.). Formålet i § 1-1 i krrl. er effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Krrl. § 3-1 setter forbud mot at to eller flere ervervsdrivende samarbeider om eller påvirker priser, avanser eller rabatter. Videre setter krrl. §§ 3-2 og 3-3 forbud mot at to eller flere ervervsdrivende samarbeider om anbud eller markedsdeling. Krrl. § 3-4 setter forbud mot at sammenslutninger oppfordrer til reguleringer som er nevnt i krrl. §§ 3-1 til 3-3.

 

Kort sagt, krrl. eksisteder som et vern mot storskala korrupsjon, ikke for å straffe enkeltmennesker. Som frilanser kan du likevel bli anklaget for prisfiksing hvis du diskuterer lønn med andre som har jobbet for samme firma. Dette er selvsagt ikke hensikten med krrl., men blir flittig brukt for å stenge ned arenaer for informasjonsutveksling i illustrasjonsbransjen. Å spørre hva noen får betalt for et oppdrag, burde ikke være brudd på norsk lov. For arbeidstakere flest, er lønn noe som kan diskuteres åpent med andre som arbeider for samme firma.

 

FÅ RETTIGHETER

 

Som frilanser (innleid, men ikke ansatt) eller ENK har du få rettigheter i arbeidslivet. Den viktigste i denne sammengengen, er at du ikke regnes som arbeidstaker og derfor ikke omfattes av Arbeidsmiljøloven (AML).

 

Konsekvensene av å falle utenfor AML merkes veldig godt den dagen du har et ublidt møte med oppdragsgiver. Skal du gå til sak mot Norges forlagsgiganter over noen tusenlapper, og risikere å tape? Eller kanskje du nøyer deg med å varsle Arbeidstilsynet om det problematiske forhold?

Hva gjør du så når du som frilanser eller selvstendig næringsdirvende, faller du utenfor reglene om vern mot gjengeldelse, i henhold til lov om varsling?

 

VARSLING

 

Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass. Varsling har stor verdi for arbeidsplassen og samfunnet, siden det handler om at arbeidstakere som kjenner virksomheten godt, sier ifra om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. Dermed kan god takhøyde for varsling også bidra til å forebygge nye kritikkverdige forhold. [...]

 

Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven presiserer at arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold, har et vern mot gjengjeldelse. Det vil si at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler eller vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, er forbudt. (Kilde)